frost med innlegg om etterisolering i budstikkA
Foto: Frost Arkitekter
Etterisolering og utfordringen med oppbrukt utnyttelsesgrad
Som arkitekter arbeider vi daglig med å utbedre og videreutvikle eksisterende boliger. Vi møter boligeiere som ønsker å ta vare på husene sine, redusere energibruken og gjøre nødvendige oppgraderinger for fremtiden. Etterisolering av yttervegger og tak er et av de mest effektive tiltakene for å oppnå dette. Likevel har vi over tid sett at regelverket i praksis gjør slike tiltak unødvendig vanskelige å gjennomføre.
Bakgrunnen for vårt engasjement er enkel: I dagens regelverk regnes etterisolering som økt bebygd areal. For eiendommer som allerede har brukt opp utnyttelsesgraden sin, eller ligger tett opp mot den, har dette ofte utløst krav om dispensasjon. Dispensasjoner fra regulert utnyttelsesgrad behandles strengt, og utfallet er ofte usikkert. Resultatet har vært at mange boligeiere velger å ikke søke i det hele tatt, selv om tiltaket verken gir større bolig, flere boenheter eller økt belastning på omgivelsene.
Vi har derfor ønsket å bidra til å løfte denne problemstillingen, både faglig og offentlig. Målet har ikke vært å svekke plan- eller bygningslovgivningen, men å tydeliggjøre at energieffektivisering av eksisterende boliger bør behandles annerledes enn arealutvidelser og fortetting.
For å sette søkelys på saken har vi:
tatt opp problemstillingen med Direktoratet for byggkvalitet (DiBK)
sendt forslag til Kommunal- og Distriktsdepartementet om revisjon av grad av utnytting og/ eller TEK17
utarbeidet konkrete forslag til hvordan etterisolering kan tillates innenfor regelverket
sendt innspill til alle politiske partier på Stortinget
skrevet debattinnlegg som er publisert i budstikka.
Dette arbeidet har sammenfalt med at Kommunal- og distriktsdepartementet har sendt på høring et forslag til endringer i byggesaksforskriften. Forslaget innebærer blant annet at etterisolering av yttervegger og tak inntil 15 centimeter på eksisterende småhusbebyggelse kan unntas fra både søknadsplikt og krav om dispensasjon fra grad av utnytting. Det er et viktig og riktig skritt i retning av et mer treffsikkert regelverk, men forslaget er fortsatt ikke vedtatt.
Vi mener det er avgjørende at slike forslag behandles med nødvendig fremdrift og innarbeides i regelverket på en måte som gjør dem enkle å bruke i praksis. Energieffektivisering er et tiltak mange boligeiere kan og vil gjennomføre, men bare dersom regelverket gir forutsigbare rammer.
Vårt engasjement i denne saken handler i bunn og grunn om å gjøre det lettere å ta vare på den bygningsmassen vi allerede har. Skal vi redusere energibruk og klimagassutslipp i boligsektoren, må regelverket støtte opp under gode og nødvendige tiltak – ikke stå i veien for dem.